Den nåværende forkjølelsessesongen: De viktigste fakta samlet

Situasjonen: Hvorfor det hostes og snufses overalt akkurat nå

Når det blir kjøligere ute, tørrere og trangere inne, har respiratoriske virus lett spill. Akkurat det samme ser rapporteringssystemene i Tyskland denne sesongen: Aktiviteten av akutte luftveissykdommer er lav til moderat, men millioner av mennesker er berørt – de fleste med milde, typiske forkjølelsessymptomer. I de nyeste laboratorieanalysene fra RKI dominerte rhinovirus og SARS‑CoV‑2. Parainfluensavirus dukket opp i mindre grad, influensa, sesongmessige humane koronavirus, adeno- og metapneumovirus bare sporadisk. Det som imidlertid gir grunn til lettelse, er tallene på alvorlige tilfeller (innlagt) og COVID‑19‑diagnoser i sykehusområdet. Disse er nemlig betydelig lavere enn på samme tid i fjor; også SARS‑CoV‑2-belastningen i avløpsvannet har nylig gått ned. Dette tyder på en for øyeblikket relativt avslappet totalsituasjon, til tross for mange infeksjoner i hverdagen.

Hvorfor „Forkjølelse“ er vanligere om vinteren – og hva det betyr for oppførselen

• Kulde i seg selv gjør ikke syk; men den fremmer tettere innendørskontakt, tørre slimhinner og lengre virusoverlevelsestider på overflater/dråper.

• Innendørs avgjør: Hvor mange mennesker er, øker sannsynligheten for overføring – i kollektivtransport, i klasserom, på kontorer. Lufting og avstand ved symptomer er derfor så effektivt.

• Immunitetslandskap: Etter år med varierende kontaktmønstre (pandemi, tiltak, etterslepseffekter) stabiliserer situasjonen seg – med milde sesongvariasjoner og sporadiske utslag ved enkelte patogener. For tiden vises det heller normalitet med rhinovirusdominans og moderat COVID-aktivitet.

Sesongens patogener: En oversikt

Rhinovirus – forkjølelsens „Klassikere“

Rhinovirus er de vanligste årsakene til forkjølelse: Snufsing, kribling i halsen, tørrhoste, noen ganger subfebrile temperaturer. De sirkulerer i alle aldersgrupper. For familier betyr det: Barnehager og skoler fungerer som „omdreiningspunkter“, voksne tar infeksjonene med til arbeidsplassen. Rhinovirus er seiglivede, men vanligvis ufarlige. Ved astma kan de utløse anfall.

SARS‑CoV‑2 – fortsatt en del av miksen

Corona er ikke borte, men en del av den vanlige vinter-viruscocktailen. RKI anslår en COVID‑19‑forekomst på omtrent 200 per 100.000 – klart lavere enn året før på samme tid. Klinisk betyr det for tiden: mange lette til moderate forløp, alvorlige tilfeller er sjeldne.

Parainfluensa, Adeno‑, hCoV & Co.

Bistandsspillere er til stede, men prosentvis små. Parainfluensa ble funnet hovedsakelig hos barn; Adenovirus og sesongbaserte humane koronavirus dukket opp sporadisk. RSV var ikke påvisbar i sentinel og lav i meldesystemet – men kan øke med vinterens fremgang, spesielt i de yngre aldersgruppene.

Og influensaen?

Influensa er i begynnelsen av november knapt i spill. Historisk sett skyller influensabølgen i Tyskland ofte inn etter nyttår. Nettopp derfor lønner det seg å vaksinere seg om høsten: Beskyttelsen er bygd opp i tide når det blir alvor.

Forkjølelse vs. influensa vs. COVID‑19 – den grove inndelingen

• Forkjølelse (gripplignende infeksjon): snikende begynnelse, rennende nese/nysing i forgrunnen, moderate sår hals/hoste, sjelden høy feber.

• Influensa (ekte influensa): ofte plutselig begynnelse, høy feber, uttalte hode-/muskelverk, tørr hoste; påvirker ofte hele kroppen. Influensabølger kommer her i landet vanligvis etter nyttår.

• COVID‑19: svært variabel – fra forkjølelseslignende til febril med lukt-/smaksforstyrrelser; takket være immunitet i befolkningen for tiden ofte mild, men risikogrupper bør forbli årvåkne.

Vaksinasjoner om høsten/vinteren: Hvem drar nytte av hva nå?

Hva du konkret kan gjøre nå – 9 effektive tiltak i hverdagen

1. Bli hjemme når du er syk. Slik avbryter du smittekjeder – spesielt ved kontakt med spedbarn, gravide, eldre eller personer med immunsvikt. BMG anbefaler å bruke maske ved uunngåelige møter.

2. Hoste- og nyseetikette (albuebøy, engangslommetørklær), Håndhygiene (kort, men grundig) og regelmessig lufting reduserer smittefaren innendørs.

3. Søvn, varme, væske. Kroppen trenger ro; lunkne drikker, klare buljonger og fuktig inneluft lindrer plager.

4. Salt-nesepleie (isoton skylling/spray) kan løsne slim og forbedre nesepusten.

5. Halssmerter: Gurgleløsninger (f.eks. med saltvann) eller sugetabletter fukter og beroliger – de gjør ikke underverker, men det føles ofte mer utholdelig.

6. Hoste: Etter dagens kunnskap kan honning (fra 1 år, aldri til spedbarn!) midlertidig lindre nattlig hoste – spesielt hos barn.

7. Feber/smerter: Paracetamol eller ibuprofen kan være nyttige hvis de brukes indikasjon-, doserings- og aldersriktig.

8. Mye går over av seg selv. De fleste forkjølelser blir bedre innen en uke, hosten kan henge igjen lenger.

9. Antibiotika? Bare ved bakterielle komplikasjoner – de hjelper ikke mot virus. Legen din avgjør basert på funn, ikke "på mistanke".

Viktig: Dette innlegget erstatter ikke legekonsultasjon. Kontakt legekontoret eller legevakten hvis du er usikker eller har alvorlige symptomer.

Når til legen, når til akuttmottaket?

• Umiddelbart oppsøke lege ved pustevansker, vedvarende høy feber (> 39 °C over flere dager), sterke smerter i bryst/ører/bihuler, bevissthets- eller sirkulasjonsproblemer, betydelig forverring etter innledende bedring.

• Hos barn: Atypisk søvnighet, nektelse av å drikke, inntrukne mellomribber ved pusting, hvesende pust, spedbarn < 3 måneder med feber – vennligst umiddelbart få det avklart av lege.

• Kroniske sykdommer (f.eks. KOLS, hjertesvikt, diabetes): tidlig kontakt anbefales, da infeksjoner kan forverre kompenserte tilstander.

Fremtidsutsikter: Hva de neste ukene kan bringe

I de kommende ukene kan influensa øke i styrke, spesielt i desember og januar, avhengig av sesongens intensitet. De som ennå ikke har vaksinert seg, bør ideelt sett gjøre det i november eller desember for å være beskyttet i tide. Robert Koch Instituttet anbefaler å ikke utsette influensavaksinen, da den er av avgjørende betydning for personer i risikogrupper. Også RSV (Respiratorisk syncytialvirus) kan dukke opp regionalt, spesielt hos barn. Barnelegeklinikker tilbyr verdifull informasjon om forebygging og klinisk tilnærming når det er en økning i RSV-tilfeller. Denne informasjonen hjelper foreldre og omsorgspersoner med å forberede seg optimalt og eventuelt reagere tidlig. Når det gjelder SARS-CoV-2, er det nåværende infeksjonsnivået betydelig lavere enn året før. 

Sjekkliste: Slik kommer du deg gjennom sesongen

For å komme seg godt gjennom forkjølelses- og influensasesongen, er det viktig å regelmessig sjekke vaksinasjonsstatus. Spesielt vaksinasjonene mot influensa og COVID-19 anbefales om høsten. Også RSV-vaksinasjonen bør vurderes hvis den er relevant for den enkelte. Det er best å gjøre dette før høytidene, når mange mennesker er i nær kontakt. Et godt utstyrt hjemmeapotek er også uunnværlig. Dette inkluderer et febertermometer, smertestillende og febernedsettende midler, saltvannsspray for nesen, lommetørklær samt eventuelt hostedempende eller slimløsende midler. I tillegg spiller hverdagsrutiner en stor rolle for å redusere smitterisikoen. Regelmessig lufting, overholdelse av hosteetikette, redusere kontakter ved symptomer og bruk av maske i sensitive situasjoner er blant de viktigste tiltakene. For familier er det fornuftig å ha nødnumre tilgjengelig og på forhånd tenke på barnepass. Skole- og barnehageregler bør også være kjent for å kunne reagere raskt ved behov. 

Konklusjon

Forkjølelsessesongen 2025/26 er her - merkbar, men håndterbar. Rhinovirus dominerer bildet; SARS-CoV-2 er med, men er for tiden under kontroll. Influensa er på vei opp; de som tar influensavaksinen om høsten, gjør det riktig. Kombinert med noen enkle atferdsregler, litt tålmodighet - og viljen til å søke legehjelp ved alvorlige symptomer - kommer de fleste godt gjennom vinteren. Tallene vil endre seg i løpet av de neste ukene, men med et blikk på RKI-ukerapportene holder du deg på rett kurs.