Fokuset: hva du trenger å vite om den stille sykdommen
Hepatitt beskriver en inflammatorisk sykdom i leveren som rammer millioner av mennesker over hele verden. Årlig Den 28. juli forpliktet World Hotatiti Day å øke bevisstheten om dette ofte stille, men potensielt livstruende sykdommen. Denne handlingsdagen ble lansert av Verdens helseorganisasjon 2010 (WHO). Datoen minner om Dr.'s Birthday Baruch Blumberg, som oppdaget hepatitt B -viruset og fikk Nobelprisen. Denne dagen tar sikte på å fremheve viktigheten av tidlig oppdagelse, forebygging og behandling av hepatitt og å pakke innsatsen for å redusere antall hepatittrelaterte dødsfall over hele verden.
Hva er hepatitt?
Hepatitt betegner betennelse i leveren, som kan utløses av forskjellige årsaker. Imidlertid er sykdommen mest vanlig for virusinfeksjoner, med de fem hovedtypene av hepatittvirus A, B, C, D og E er de viktigste. Disse virusene er forskjellige i overføringsveiene, distribusjonen og helseeffektene.

Hvor mange mennesker har hepatitt syke?
Hepatitt i Tyskland
I Tyskland er prevalenshastigheten for hepatitt B og C relativt lave sammenlignet med andre deler av verden, men fortsatt betydelig. Utbredelsen av hepatitt B utgjør 0,3-0,7 % av befolkningen. Dette tilsvarer en befolkning på rundt 83 millioner mennesker som rundt 250 000 til 580 000 mennesker i Tyskland er kronisk smittet med hepatitt B. Cirka 0,2-0,3 %påvirkes av hepatitt C. Dette tilsvarer rundt 160 000 til 250 000 mennesker i Tyskland som er smittet med hepatitt C. Hepatitt danner A og E er mindre vanlig i Tyskland og forekommer ofte i form av utbrudd, som vanligvis skyldes høyere utbredelse når du reiser til land. Eksakte antall svinger avhengig av år og utbrudd.
Hepatitt i europeiske og ikke -europeiske land
I Europa varierer prevalensraten sterkt mellom landene. Land som Italia, Romania og Bulgaria har høyere forekomst for hepatitt B og C sammenlignet med Tyskland. I Sør -Europa er prisene generelt høyere, noe som skyldes faktorer som forskjellige helseinfrastrukturer, vaksinasjonsgrad og helseopplæring. Sett globalt er prevalensraten i Afrika og Asia betydelig høyere. I noen afrikanske land er hepatitt B-prevalens over 8 %, mens hepatitt C-prevalens kan være over 3 % i Sørøst-Asia. Disse høye prisene skyldes ofte en kombinasjon av begrenset tilgang til helsetjenester, lavere vaksinasjonsgrad og høyere overføringsgrad på grunn av usikre medisinsk praksis.
Hvilke oppgaver har leveren?
Metabolisme og energireserve
| funksjon | Beskrivelse |
|---|---|
| Glukosemetabolisme | Leveren regulerer blodsukkernivået ved å lagre glukose (i form av glykogen) og frigjøre det om nødvendig. |
| Lipidmetabolisme | Leveren produserer kolesterol og triglyserider som er nødvendige for strukturen av cellemembraner og energiproduksjon. Det spiller også en rolle i å behandle fett fra mat. |
| Proteinmetabolisme | I leveren syntetiseres proteiner som albumin og koagulasjonsfaktorer, som er viktige for å opprettholde blodvolum og blodpropp. |
Avgiftning og utskillelse
| funksjon | Beskrivelse |
|---|---|
| Reduksjon av giftstoffer | Leveren filtrerer skadelige stoffer fra blodet, inkludert alkohol, medisiner og miljøgifter. Disse omdannes til mindre skadelige stoffer eller skilles ut via galle. |
| Ammoniakkreduksjon | Leveren konverterer ammoniakk, et nedbrytningsprodukt av proteinmetabolismen, til urea, som deretter skilles ut via nyrene. |
Produksjon av galle
| funksjon | Beskrivelse |
|---|---|
| Galleutskillelse | Leveren produserer galle, som lagres i galleblæren og frigjøres i tynntarmen om nødvendig. Galle er viktig for emulgering og fordøyelse av fett. |
Minnefunksjon
| funksjon | Beskrivelse |
|---|---|
| Lagring av vitaminer og mineraler | Leveren lagrer fettoppløselige vitaminer (A, D, E og K) samt vannoppløselig vitamin B12 og viktige mineraler som jern og kobber. |
Syntese av blodproteiner
| funksjon | Beskrivelse |
|---|---|
| Albuminproduksjon | Albumin er det vanligste proteinet i blodplasmaet og viktig for transport av hormoner, vitaminer og medisiner samt for å opprettholde kolloidosmotisk trykk som holder vann i blodomløpet. |
| Koagulasjonsfaktorer | Leveren produserer flere proteiner som er avgjørende for blodpropp, inkludert fibrinogen og prohrombin. |
Immunfunksjon
| funksjon | Beskrivelse |
|---|---|
| Forsvar mot patogener | Leveren inneholder mange immunceller, spesielt kobberceller som fjerner og demonterer bakterier og fremmede stoffer fra blodet. |
Regulering av hormonbalansen
| funksjon | Beskrivelse |
|---|---|
| Hormonmetabolisme |
Leveren er involvert i regulering av hormoner ved å bryte ned og inaktivere overflødige hormoner. Disse inkluderer kjønnshormoner, skjoldbruskhormoner og kortikosteroider. |
Årsaker til hepatitt
Hepatitt kan være forårsaket av forskjellige faktorer som fører til betennelse i leveren. De vanligste årsakene er:

- Virale infeksjoner: Den primære årsaken til hepatitt over hele verden er virusinfeksjoner. Hepatittvirusene A, B, C, D og E er de viktigste årsakene, der hvert virus har forskjellige overføringsveier, utbredelse og helseeffekter.
- Giftstoff: Visse stoffer som alkohol, visse medisiner og industrikjemikalier kan skade leveren og forårsake giftig hepatitt.
- Autoimmune sykdommer: Med autoimmun hepatitt angriper immunforsvaret feil cellene, noe som kan føre til kronisk betennelse.
- Ikke -alkoholholdig fet leversykdom (NAFLD): Denne formen for hepatitt forekommer ofte hos personer med overvekt, diabetes eller metabolsk syndrom og fører til en fettakkumulering i leveren som forårsaker betennelse.
- Genetiske lidelser: Noen genetiske sykdommer som hemokromatose eller Wilson sykdom kan føre til overdreven lagring av jern eller kobber i leveren, noe som kan føre til betennelse og leverskader.

Hvordan diagnostiseres hepatitt?
Anamnesis
Diagnosen av hepatitt er en kompleks prosess som inkluderer forskjellige undersøkelsesmetoder for å identifisere den nøyaktige typen hepatitt, for å bestemme alvorlighetsgraden av sykdommen og for å utvikle passende behandlingsstrategier. Den diagnostiske prosessen begynner vanligvis med en grundig medisinsk historie, der risikofaktorer som tidligere turer, seksuelle kontakter, medikamentbruk og tidligere medisinske intervensjoner blir bedt om. Dette blir fulgt av spesifikke laboratorieundersøkelser som spiller en sentral rolle i diagnosen hepatitt.
Serologiske tester
Dette er ofte det første trinnet i blodprøven ved å bruke en Sommerfugl. Disse testene leter etter antistoffer eller antigener som indikerer infeksjon med hepatittvirus. For eksempel, hvis det er mistanke om hepatitt A, utføres deteksjonen av anti-Hav-IGM antistoffer som indikerer at akutt infeksjon utføres. Ved hepatitt B blir flere serologiske markører undersøkt, inkludert hepatitt-B-overflateantigenet (HBSAG), som indikerer akutt eller kronisk infeksjon, så vel som anti-HBs som indikerer immunitet etter infeksjon eller vaksinasjon. For hepatitt C utføres vanligvis en antistofftest (anti-HCV) først. Hvis dette er positivt, følger en HCV-RNA-test for å bekrefte en aktiv infeksjon og bestemme virusbelastningen.
Molekylære biologiske tester
Spesielt er polymerasekjedereaksjonen (PCR) avgjørende for å demonstrere det genetiske materialet til virusene og kvantifisere virusbelastningen. Disse testene er spesielt viktige når du diagnostiserer og overvåker hepatitt B og C, da de hjelper til med å bestemme den aktive replikasjonen av viruset og overvåke responsen på antiviral terapi.
Avbildningsprosedyrer
I tillegg til laboratorietestene, spiller avbildningsprosedyrer en viktig rolle i å vurdere leverhelsen. En ultralyd av leveren er en ikke-invasiv metode for å gjenkjenne endringer i leverstrukturen, for eksempel utvidelse eller tegn på skrumplever. Elastografien (f.eks. Fibroscan) måler leverens elastisitet og hjelper til med å bestemme omfanget av arrdannelsen. En leverbiopsi kan utføres i visse tilfeller, spesielt i tilfelle uklare funn eller for nøyaktig vurdering av alvorlighetsgraden av leverskader. En liten vevsprøve blir hentet fra å bli undersøkt under mikroskopet for nøyaktig å bestemme graden av betennelse og fibrose.
Kurskontroll
Etter den første diagnosen er regelmessig fremdriftskontroll avgjørende. Dette inkluderer gjentatte blodprøver for å overvåke leverenzymverdiene, bilirubinnivåer og den virale belastningen for å vurdere sykdomsforløpet og responsen på terapi. Gjentatte avbildningsundersøkelser, for eksempel ultralyd eller elastografi, kan være nødvendige for kontinuerlig å overvåke leverhelsen og for å reagere tidlig på komplikasjoner.

Hvilke komplikasjoner er mulig gjennom hepatitt?
Hepatitt, spesielt i sine kroniske former, kan ha alvorlige konsekvenser og komplikasjoner for helsen. Disse påvirker hovedsakelig leveren, men kan også påvirke andre organsystemer. De viktigste konsekvensene og komplikasjonene ved hepatitt er listet opp nedenfor:
| komplikasjon | Beskrivelse |
|---|---|
| Skrumplever | En progressiv sykdom der sunt levervev erstattes av arrvev, som påvirker leverfunksjonen. Ofte forårsaket av kronisk hepatitt B, C og D. |
| Leverkreft (HCC) | Hepatocellulært karsinom, en form for leverkreft som ofte oppstår i forbindelse med kronisk hepatitt B og C. Økt risiko på grunn av kronisk betennelse og skrumplever. |
| Leversvikt | En tilstand der leveren ikke lenger kan oppfylle sine funksjoner. Kan være akutt eller kronisk. |
| Hepatisk encefalopati | En nevrologisk lidelse forårsaket av leverens manglende evne, giftige stoffer som ammoniakk. Symptomene varierer fra søvnighet til en komatural tilstand. |
| Portal hypertensjon | Økt blodtrykk i portvene, ofte som et resultat av skrumplever i leveren, kan føre til åreknuter (varices) i spiserøret og i magen er livstruende. |
| Ascites | Væskeansamling i magen, som ofte er assosiert med levercirrhose og portalhypertensjon. Kan føre til infeksjoner og pustevansker. |
| Hepatorisk syndrom | En alvorlig komplikasjon der nyrefunksjonen er sterkt begrenset, ofte som et resultat av avansert leversykdom. Krever øyeblikkelig medisinsk behandling. |
| Koagulopati | En forstyrrelse av blodpropp på grunn av redusert produksjon av koagulasjonsfaktorer i den skadede leveren. Økt risiko for blødning. |
| Økt mottakelighet for infeksjoner | Økt risiko for bakterielle infeksjoner på grunn av svekket immunfunksjon, spesielt ved skrumplever i leveren (f.eks. Spontan bakteriell peritonitt). |
| osteoporose | Bentap som kan være forårsaket av kroniske leversykdommer som hepatitt. Økt risiko for ødelagte bein. |
| Depresjon og angst | Psykisk stress forårsaket av kroniske leversykdommer som kan føre til depresjon og angst. |
| Glomerulonefritt | En inflammatorisk sykdom i nyrene, som kan forekomme spesielt ved hepatitt B og C. Fører til nedsatt nyrefunksjon og proteintap i urinen. |
Hepatitt, spesielt i sine kroniske former, kan forårsake en rekke alvorlige komplikasjoner som påvirker leveren og andre organsystemer. Rettidig diagnose og behandling av hepatitt er avgjørende for å redusere risikoen for slike komplikasjoner. Regelmessig overvåking, forebyggende tiltak og tidlig intervensjon kan bidra til å bremse progresjonen av sykdommen og for å forbedre livskvaliteten til de berørte.

Hvordan kan du forhindre hepatitt?
Forebygging av hepatitt er avgjørende for å forhindre spredning av denne potensielt alvorlige leversykdommen og for å beskytte befolkningens helse. Forebyggingstiltak varierer avhengig av typen hepatittvirus og inkluderer vaksinasjoner, hygienetiltak, utdanning og sikker atferd. De viktigste forebyggingsstrategiene for hepatitt er listet opp nedenfor:
Vaksinasjon
-
Hepatitt a: Vaksinasjon mot hepatitt A er tilgjengelig og anbefales spesielt til reisende til land med høy utbredelse, personer med kroniske leversykdommer og personer i yrker med høy risiko for eksponering. Vaksinasjonen består av to doser som administreres i en avstand på 6 til 12 måneder og gir langvarig beskyttelse.
-
Hepatitt b: Vaksinasjon mot hepatitt B er et av de mest effektive forebyggingstiltakene og anbefales rutinemessig for alle spedbarn så vel som for personer med høy risiko, inkludert medisinsk personell, medisinbruk og personer med ofte skiftende sexpartnere. Vaksinasjon utføres vanligvis i tre doser over en periode på seks måneder og gir langvarig beskyttelse.
-
Hepatitt C, D og E: Det er foreløpig ingen vaksiner mot hepatitt C og D. Forebygging fokuserer derfor på atferdsendringer og minimering av overføringsrisiko. En vaksine mot hepatitt E er tilgjengelig i noen land for visse risikogrupper, for eksempel gravide i områder med høy risiko.
Sikker injeksjons- og transfusjonspraksis
-
Unngåelse av felles brukte nåler: Siden hepatitt B, C og D kan overføres ved blod, er det avgjørende å unngå vanlig bruk av nåler og sprøyter. Dette gjelder spesielt intravenøse medikamentbrukere, men også i medisinske fasiliteter.
-
Trygge blodoverføringer: I land med høye standarder testes blodprodukter rutinemessig på hepatittvirus. Likevel er det viktig å sikre at blodoverføring bare utføres i kvalifiserte medisinske fasiliteter for å minimere risikoen for overføring.
Beskyttelse i seksuell kontakt
- Bruk av kondomer: Siden hepatitt B kan overføres gjennom seksuelle aktiviteter, reduserer bruk av kondomer risikoen for infeksjon. Dette er spesielt viktig for personer med skiftende seksuelle partnere eller i regioner med høy hepatitt-B-utbredelse.
Hygiene tiltak
- Hygienisk mat og vannhåndtering: For å unngå hepatitt A og E, bør reisende bare drikke kokt vann i høy -risikoområder eller flaskevann, ikke konsumere rå eller ukokt mat og ta hensyn til hygiene når du tilbereder oppvasken.
- Vask hendene: Regelmessig håndvask, spesielt etter toalettet og før du spiser, er et enkelt, men effektivt tiltak for å unngå overføring av hepatitt A og E. Manuell desinfeksjon Pathemar kan drepes spesifikt og dermed begrense transmisjonsstiene ytterligere.
Opplysning og atferdsendring
-
Utdanningsprogrammer: Undersøkelsesinitiativer i skoler, lokalsamfunn og helsestasjoner kan øke bevisstheten om risikoen for hepatitt og viktigheten av forebyggingstiltak. Dette inkluderer informasjon om sikker seksuell praksis, farene ved narkotikamisbruk og viktigheten av vaksinasjoner.
-
Reduksjon av narkotikamisbruk: Programmer for å redusere narkotikamisbruk, spesielt intravenøs medisinbruk, kan bidra til å redusere spredningen av hepatitt B, C og D. Dette kan oppnås ved avklaring, støtte for tilbaketrekning og tilgang til rene nåler og injeksjoner.
Vanlige tester og forebyggende undersøkelser
-
Screening av risikogrupper: Personer i risikogrupper, som medikamentbrukere, medisinsk personell, gravide og personer med flere seksuelle partnere, bør regelmessig testes for hepatitt for å muliggjøre tidlig diagnose og behandling.
-
Tidlig oppdagelse: Regelmessige forebyggende undersøkelser og tidlige tester kan bidra til å gjenkjenne hepatittinfeksjoner på et tidlig stadium og forhindre spredning av sykdommen.
Forebygging av hepatitt er en multi -lagert tilnærming som inkluderer vaksinasjoner, sikker atferd, hygiene tiltak og utdanning. Ved å kombinere disse strategiene kan risikoen for hepatittinfeksjon reduseres betydelig. Overholdelse av disse forebyggingstiltakene er spesielt viktig i regioner med høy hepatittforekomst og for personer som er utsatt for økt risiko for infeksjon.
Hvem er de rette kontaktene og kontaktpunktene?
Hvis en person med hepatitt blir diagnostisert eller mistenkt for å bli smittet, er det viktig å kontakte spesialiserte kontaktpunkter, spesialist og sentre for å få best mulig pleie og behandling. Her er de viktigste kontaktpunktene for personer med hepatitt i Tyskland:
Familielege eller allmennlege
- Første kontaktpunkt: Familielegen er vanligvis det første kontaktpunktet hvis det er mistanke om hepatitt. Han kan gjennomføre en første undersøkelse, ordne blodprøver og utstede en overføring til en spesialist om nødvendig.
- Behandling og overvåking: For milde eller ukompliserte tilfeller kan familielegen overta behandling og regelmessig overvåking.
Spesialister i gastroenterologi og hepatologi
- Spesialister for leversykdommer: Gastroenterologer og hepatologer spesialiserer seg på sykdommer i fordøyelsessystemet og leveren. De utfører detaljerte diagnoser, overvåker sykdomsforløpet og innfører spesialiserte behandlinger.
- Langvarig omsorg: Kroniske hepatittpasienter blir ofte ivaretatt av en gastroenterolog eller hepatolog på lang sikt for å overvåke progresjonen av sykdommen og forhindre komplikasjoner.
Leversentre og spesialiserte klinikker
- Spesialisert omsorg: I store byer er det spesialiserte leversentre og klinikker som fokuserer på diagnose og behandling av leversykdommer, inkludert hepatitt. Disse sentrene tilbyr de siste diagnostiske prosedyrene og terapalternativene.
- Flerfaglige team: Leveresentre jobber ofte med et team av eksperter, inkludert hepatologer, kirurger, onkologer og ernæringsspesialister for å sikre omfattende omsorg.
Selvhjelpegrupper og pasientorganisasjoner
- Deutsche Leberhilfe E.V.: En av de viktigste selvhjelp organisasjoner i Tyskland som tilbyr informasjon, støtte og nettverk for personer med leversykdommer, inkludert hepatitt. De organiserer regelmessige møter, informasjonsarrangementer og tilbyr telefonråd.
- Internett -fora og nettsamfunn: Det er flere online plattformer som de berørte kan utveksle ideer og støtte hverandre. Disse forumene tilbyr en måte å dele erfaringer og få emosjonell støtte.
Helseforfatter
- Råd og utdanning: Helsekontorer tilbyr informasjonsprogrammer, informasjon om forebygging og vaksinasjonsalternativer. Du kan også hjelpe deg med å finne spesialister eller spesialiserte klinikker.
- Vaksinasjoner og forebyggingstiltak: Mange helsekontorer tilbyr gratis eller rimelige vaksinasjoner mot hepatitt A og B, spesielt for personer i risikogrupper.
Folkehelseorganisasjoner
- Verdens helseorganisasjon (WHO): WHO tilbyr omfattende informasjon og globale retningslinjer for forebygging av hepatitt, diagnose og behandling. Det støtter kampanjer over hele verden for å redusere hepatittrelaterte dødsfall.
- Robert Koch Institute (RKI): I Tyskland gir RKI viktige epidemiologiske data og informasjon om hepatitt. Det gir retningslinjer for håndtering av hepatittinfeksjoner og fremmer forebyggingstiltak.
Sykehus og akuttmottak
- Akutt omsorg: I nødstilfeller, spesielt med alvorlige symptomer som gulsott, sterk tretthet eller akutte komplikasjoner, bør de berørte gå til et sykehus eller et legevakt øyeblikkelig for å få rask medisinsk behandling.
- Døgnbehandling: I tilfelle alvorlige kurs eller komplikasjoner som levercirrhose eller leverkreft, kan stasjonær innleggelse på sykehus være nødvendig.
Det er mange kontaktpunkter i Tyskland som tilbyr mennesker med omfattende støtte. Fra den første diagnosen til spesialisert behandling til sosial og emosjonell støtte, er forskjellige institusjoner og eksperter tilgjengelige for å hjelpe de som er berørt til å takle sykdommen og forbedre livskvaliteten. Det er viktig å ta medisinsk hjelp på et tidlig tidspunkt og kontakte de rette spesialistene og organisasjonene om nødvendig.









