Mellom tillit og risiko hvor trygg er medisinsk behandling?

Krav for skader på grunn av behandlingsfeil i Tyskland

Antall rapporterte behandlingsfeil og krav på erstatning  

• I følge "Rapport fra ekspertkommisjonene og voldgiftsstyrene" i Federal Medical Association Var i året 2022 Totalt rundt 10.200 søknader basert på vurdering av mistenkte behandlingsfeil.
• Rundt 3.800 saker En behandlingsfeil ble bekreftet. Som tilsvarer omtrent 37% av de testede tilfellene. I runde 2.100 saker Feilen førte til helseskader, noe som berettiget legen eller sykehusets berettiget ansvar.

Vanligste feilområder

Beløp av kompensasjonsbetalinger

• I gjennomsnitt betaler leger og sykehus for eksempel i bekreftede tilfeller av behandlingsfeil 50 000 til 100 000 euro i kompensasjon. Imidlertid kan denne mengden variere betydelig avhengig av alvorlighetsgraden av skaden.
• I alvorlige tilfeller som fører til permanent skade, funksjonshemming eller dødsfall, betalinger Flere hundre tusen opp til over en million euro være.
• I følge Total Association of the German Insurance Industry (GDV) den samlede kompensasjonen for behandlingsfeil per år 2022 rundt 400 millioner euro. Dette beløpet består av kompensasjonsbetalinger, smerter og lidelse og pensjonsutbetalinger.

Forsikringssaker

• Leger og klinikker er vanligvis ansvarlige, slik at krav på erstatning ofte dekkes av forsikring. Gjennomsnittlig antall forsikringssaker i forbindelse med behandlingsfeil handler om 15.000 til 20.000 saker per år.
• Tilfellene der livslang oppfølgingskostnader må dekkes, for eksempel i tilfelle feil behandlinger som fører til permanente funksjonshemninger.

Forløp av kravene på erstatning de siste årene

• De siste årene har antall rapporterte behandlingsfeil holdt seg relativt stabilt, men gjennomsnittlig kompensasjonsbeløp har økt. Dette skyldes det faktum at det er registrert alvorlige feil, og kravene til erstatning er tilsvarende høyere.

Hvilken ny kunnskap og utvikling om temaet pasientsikkerhet er det?

De siste årene har temaet pasientsikkerhet kontinuerlig utviklet seg gjennom ulike forskning, studier og prosjekter. Her er noe av de siste kunnskapene og utviklingen innen pasientsikkerhet:

Betydning av den digitale transformasjonen

• De Digital transformasjon Helsevesenet spiller en stadig viktigere rolle i å forbedre pasientsikkerheten. Elektroniske helsejournaler (EGA), telemedisin og digital feilrapporteringssystemer muliggjør mer effektiv dokumentasjon, kommunikasjon og unngåelse.
• Studier viser at implementering av elektroniske medisinplaner er risikoen for medisineringsfeil ved opp til 60% Reduksjon kan reduseres da interaksjoner er bedre gjenkjent og doseringsfeil unngås.

Forbedring av kommunikasjon og teamarbeid

• En av de vanligste årsakene til behandlingsfeil er kommunikasjonsproblemer mellom medisinsk personell. Nye studier understreker viktigheten av Standardiserte overføringsprotokoller og regelmessig Kommunikasjonstreningfor å unngå misforståelser og tap av informasjon.
• "SBAR" (situasjon, bakgrunn, vurdering, anbefaling) er en kommunikasjonsmodell som nå brukes i mange fasiliteter for å tydelig og strukturere informasjon.

Pasientdeltakelse og sikkerhetskultur

• Det er flere og flere bevis på at integrasjonen av pasienter i behandlingsprosessen øker sikkerheten. Pasienter som aktivt stiller spørsmål og deltar i beslutningsprosesser, bidrar til å gjenkjenne og forhindre feil.
• Helseorganisasjoner som en Åpen feilkultur Oppretthold der feil og nesten feil kan rapporteres uten frykt for straff, har betydelig lavere feilrater. Denne erkjennelsen har ført til flere og flere institusjoner "CIRS" (Critical Incident Reporting System) introdusere.

Kunstig intelligens (AI) og dataanalyser

• Kunstig intelligens (AI) blir i økende grad brukt for å identifisere risikoer på et tidlig tidspunkt. AI-støttede systemer kan for eksempel overvåke pasienter i sanntid og indikere anomalier på et tidlig tidspunkt, noe som støtter personalet i beslutninger.
• AI -analyser gjør det mulig å evaluere store mengder pasientdata og dermed identifisere potensielle risikofaktorer for behandlingsfeil.

Nosokomiale infeksjoner

• Aktuelle studier viser at infeksjoner forekommer på sykehus (nosokomiale infeksjoner) er fremdeles et betydelig sikkerhetsproblem. Nye strategier, for eksempel økt bruk av hånd desinfeksjon, implementering av strenge hygieneprotokoller og bruk av UV -desinfeksjonsteknologier, har ført til en målbar reduksjon i disse infeksjonene. De viktige redskapene gir Personlig verneutstyr og Desinfeksjonsmiddel For personalet i helsefasiliteter, unngå mulige nosokomiale infeksjoner.

For hvilke fasiliteter gjelder disse funnene?

Ovennevnte kunnskap for å forbedre pasientsikkerheten gjelder et stort antall helsefasiliteter:

Sykehus: Sykehus er spesielt utsatt for pasientsikkerhetsrisiko, siden komplekse medisinske intervensjoner blir utført her og mange forskjellige avdelinger samhandler. Bruken av sjekklister, digitale dokumentasjonssystemer og feilregistreringssystemer er spesielt viktig her.

Legens praksis og polikliniske fasiliteter: Det er også risikoer for behandlingsfeil i polikliniske fasiliteter. Den nøyaktige dokumentasjonen av pasienthistorien, kommunikasjonen mellom forskjellige leger og sikker resept på medisiner spiller en viktig rolle her. Feilregistreringssystemer introduseres også i økende grad på dette området.

Omsorgsfasiliteter: I sykehjem og overvåket boligenheter er medisineringsfeil og fall vanlige sikkerhetsproblemer. Digitale medisineringsplaner, opplæring av sykepleier og tiltak for å forhindre at fall bidrar til å forbedre sikkerheten.

Rehabiliteringsfasiliteter: I rehabiliteringssentre, der pasienter ofte blir ivaretatt på lang sikt, er presis dokumentasjon og kontinuerlig overvåking av rehabiliteringsprosessen avgjørende for pasientsikkerhet.

Apotek: Apotek bidrar også til pasientsikkerhet ved å undersøke interaksjoner mellom medisiner og gi råd om pasienter om riktig inntekt. Digitale systemer hjelper til med å unngå feil når du utsteder medisiner.

Telemedisinske tjenester: På grunn av den økende bruken av telemedisin, må også standarder for pasientsikkerhet observeres her. Konfidensialiteten til pasientdata, presise diagnoser basert på digitale data og klar kommunikasjon med pasientene er avgjørende.

Hvilke tiltak blir for øyeblikket iverksatt?

Feilregistreringssystemer beskrev mer presist

Feilregistreringssystemer er sentrale verktøy for registrering og analyse av behandlingsfeil og nær feil. Disse systemene er ment å oppmuntre medisinsk personell til å rapportere anonyme feil eller nesten feil (situasjoner som nesten forårsaket skade) uten å måtte være redd for sanksjoner eller negative konsekvenser. Målet er å lære av disse hendelsene og å innføre systematiske forbedringer.

• Eksempler på feilregistreringssystemer:
  • CIRS (Critical Incident Reporting System): Et av de mest kjente feilregistreringssystemene i Tyskland er "CIRS - Critical Incident Reporting System". Det brukes på mange sykehus og gjør det mulig for personalet å rapportere kritiske hendelser som blir evaluert anonymt. Kunnskapen som er oppnådd brukes til å gjenkjenne sikkerhetshull og utvikle forebyggingstiltak.
  • PASIS (Pasientsikkerhetsinformasjonssystem): Dette systemet er et landsomfattende tilbud som kan bruke både polikliniske og døgnhelsende helsemessige fasiliteter. Det muliggjør rapportering av nesten feil og kritiske hendelser på tvers av sektorer, slik at intersektoral læringsprosesser også kan oppstå.

Trening på pasientsikkerhet 

Regelmessig opplæring er en viktig byggestein for å øke bevisstheten og kompetansen til medisinsk personell i forhold til pasientsikkerhet. Denne opplæringen hjelper til med å endre kultur for feil, til å gjenkjenne risikoer på et tidlig stadium og til å handle på riktig måte.

• Innholdet i treningen:
  • Simuleringstrening: Ved hjelp av realistiske simuleringer spilles typiske risikosituasjoner gjennom. Det medisinske personalet lærer å håndtere potensielt farlige situasjoner i trygt miljø, f.eks. B. Nødsituasjoner eller bruk av nye teknologier.
  • Kommunikasjonstrening: Kommunikasjonsfeil er en av de vanligste årsakene til behandlingsfeil. Opplæring for kommunikasjon hjelper det medisinske personalet til å videreføre tydelig og nøyaktig informasjon, spesielt når de overleverer pasienter fra en avdeling til en annen.
  • Sikkerhetsbevissthet og kultur av feil: I trening formidles det hvor viktig det er å rapportere feil og lære av dem i stedet for å dekke dem opp.

Sjekklister og standardiserte arbeidsprosesser

Sjekklister og standardiserte arbeidsprosesser er effektive instrumenter for å redusere menneskelige feil. De sikrer at alle nødvendige trinn blir observert i en behandlingsprosess og minimerer risikoen for å overse viktige aspekter.

• Eksempler på sjekklister:
  • Hvem sikkerhetssjekkliste for operasjoner: Denne sjekklisten inkluderer flere seksjoner som må behandles før, under og etter en operasjon. Dette inkluderer for eksempel å sjekke pasientens identitet, driftsstedet og tilgjengeligheten av instrumenter.
  • Medisinsk sjekklister: Disse sjekklistene er med på å sjekke riktig medikamentdosering, administrasjonstid og type samt potensielle interaksjoner.
• Standardiserte arbeidsprosesser: Dette er definerte prosesser som må observeres av alle ansatte. Eksempler inkluderer protokoller for å håndtere medisiner med høy risiko eller definerte prosesser for pasientidentifikasjon.

Moderne teknologier som den elektroniske helsefilen (EGA)

Den elektroniske helsefilen (EGA) er et digitalt system som lagrer og lager all viktig helseinformasjon i en pasient sentralt lagrer og tilgjengelig. Det gir mange fordeler når det gjelder pasientsikkerhet:

• Funksjoner av den elektroniske helsefilen:
  • Sentral tilgang til pasientdata: Leger og sykepleiere kan få tilgang til viktig informasjon som diagnoser, medisineringsplaner, allergier og tidligere behandlinger fra når som helst og hvor som helst. Dette reduserer risikoen for feildiagnoser og medisineringsfeil.
  • Medisineringsplaner: EGA gjør det mulig å se aktuelle medikamentplaner og gjenkjenne potensielle interaksjoner, noe som er spesielt viktig hos pasienter med flere medisiner.
  • Minnefunksjoner: Pasienter blir informert om forebyggende undersøkelser, vaksinasjoner eller legeavtaler, noe som forbedrer forebygging og behandling av sykdommer.
  • Sikkerhetsalarmer: Ved kontraindikasjoner, allergier eller potensielle medisineringsfeil kan automatiske advarsler genereres for å trekke det medisinske personalet oppmerksom på mulige risikoer.

Prosjekter for å forbedre pasientsikkerheten

• Action Alliance Patient Safety (APS): APS er opptatt av å forbedre pasientsikkerheten på nasjonalt nivå og utvikler retningslinjer, anbefalinger for handlings- og treningsmateriell for medisinsk personell. APS organiserer også den årlige "tyske prisen for pasientsikkerhet", der innovative prosjekter tildeles.

• "Safe OP" -prosjekt for kirurgi sikkerhet: Dette prosjektet har som mål å øke sikkerheten under driften ved å innføre standardiserte sjekklister og arbeidsprosesser. Prosjektet "Safe OP" har bidratt til å redusere komplikasjoner under driften.

• "Sammen for mer sikkerhet": Et prosjekt som oppmuntrer pasienter, pårørende og medisinsk personell sammen og sikrer mer sikkerhet i helsevesenet. Dette inkluderer informasjonshendelser, brosjyrer og online plattformer som informerer pasienter om deres rettigheter og muligheter.

Hva kan den enkelte pasient gjøre?

Pasienter og deres pårørende spiller også en viktig rolle i pasientsikkerheten. Her er noen alternativer for hvordan du kan bidra til dette:

• Delta aktivt: Pasienter bør aktivt delta i behandlingsprosessen, stille spørsmål og sørge for at de forstår all viktig informasjon om diagnoser, behandlinger og medisiner.
• Liste over medisiner: Det er nyttig å lede en gjeldende liste over alle medisiner inkludert dosering og inntakstid og ta dem med deg med hvert besøk hos legen.
• Forberedelse til besøk hos legen: Pasienter bør forberede seg på besøk hos legen ved å bringe alle viktige dokumenter, spørsmål og informasjon om aktuelle klager eller forbehandling.
• Still sikkerhetsspørsmål: Pasienter skal ikke være redde for å spørre medisinsk personell om identiteten deres er blitt sjekket, for eksempel, eller om hygienetiltak blir observert.

Pasientsikkerhet betyr mer enn bare tall og statistikk - det står for tilliten vi legger i hendene på legene våre, sykepleierne og hele helsesystemet. Det handler om mennesker som håper å bli ivaretatt på best mulig måte i sine mest utsatte øyeblikk. Hver feil kan endre et liv for alltid, men enhver fremgang, hver ærlig samtale og hvert læringsmøte har potensial til å beskytte livet.

Hvis vi virkelig ønsker å forbedre pasientsikkerheten, må vi ta ansvar sammen, vise empati og skape en kultur der fokuset er på åpenhet og tillit. Det er en måte som krever mot og engasjement, men også håp og sjansen for å bli sterkere og bedre av feil. For til slutt handler det om at alle kan stole på den vanskeligste timen å bli behandlet trygt - og det er akkurat essensen av menneskeheten i helsevesenet.